Den lille hvite Malteseren er den eldste av alle vestens miniatyrhunder, og regnes som italiensk. Men man mener å ha bevis for at den opprinnelig kom fra Asia, gjennom Midtøsten til Europa med nomadestammer.  Det er visse uenigheter om hvor den har sin opprinnelse etter at den kom til Europa, men middelhavslandene regnes som sannsynlig.Det opprinnelige navnet var Cains Melitaeus.I middelhavslandene har man har funnet den avbildet allerede på 900-tallet f.Kr.Uansett fantes det slike små hvite hunder på flere av middelhavsøyene allerede på denne tiden. Disse hundene var nok sikkert forfedrene til malteseren slik de ser ut i dag.De senere århundrer har malteseren vært en populær selskapshund i de mer elegante kretser.

Malteseren var en rase som hadde en høy stjerne hos overklassen. De har vært både malt av kunstnere som Rubens, Van Eyck og Goya, og omtalt i poesien. De kunne også bli klippet som små løver, noe man kan se på malerier, slik som et kalkmaleri i Roskilde domkirke er et eksempel på.1700 tallet ble den avlet kraftig ned i størrelse.var varianter av Malteser.Dette tror man er grunnen til at de har beholdt sitt særpreg helt frem til i dag.Man hadde stor praktisk nytte av dem som varmekilder, og siden de var små kunne de bæres under klærne eller ha dem i sengen.varmere.Dette er egenskaper Malteseren har med seg også i dag.

De elsker nærkontakt med sine mennesker..greske malteseren. Dronning Victoria fikk to Maltesere senere, avkom etter disse to Cupido og Psyke, og kalte dem Chico og Goliat.Qupido og Psyke regnes å være grunnsteinen i det engelske oppdrettet av Malteser selv om det var andre maltesere i England også på denne tiden.

Med disse to fikk rasen et navn, og de ble klassifisert som Terriere først.I 1904 ble de flyttet til miniatyr gruppen og fra og med nå ble hvit den eneste godkjente fargen. Men fortsatt ble fargede hunder akseptert på utstilling helt frem til 1913.

Frem til nå hadde Malteseren vært både flekket, sort, sandfarget, lysbrun og hvit. Man innførte også en vektgrense på 8 punds.Malteseren kom til Sverige rundt 1910, og i 1911 ble en tispe vist på Stockholmsutstillingen. Til Norge kom den noen år senere. Vi vet vel ikke sikkert når den første kom til landet, men først på 1950 tallet ble de første Malteserne her i landet registrert i NKK.tallet.

Hun fikk denne tispen som gave av venner i Danmark, men her hadde de ikke mye oppdrett av Malteser, så det er mulig denne tispen opprinnelig kom fra et annet land. Denne ble ikke avlet på eller utstilt.Hennes tantebarn Reidun Steenfeldt Foss, gift med en fetter av Wenche Foss, ble betatt av rasen, og kjøpte sin første Malteser på begynnelsen av 60 tallet, fra en oppdretter som holdt til på Lillehammer. Reidun Steenfeldt Foss er idag 89 år, og husker ikke lenger navnene på oppdrettere fra denne tiden, men er ellers klar.Hun var ivrig utstiller på denne tiden og hadde flere hunder som hun stilte, bl.a. en hannhund ved navn Cito som ble INT. UCH i 1969.  Flere av de andre Malteserne hennes ble stilt til NUCH.

Reidun Steenfeldt Foss hadde ikke kennelnavn, noe som ikke var så vanlig å ha på den tiden.En annen oppdretter på denne tiden var fru Liman som holdt til på Rælingen, som da hadde drevet oppdrett i noen år.  Reidun Steenfeldt Foss kjøpte også en Malteser fra henne. De hadde svært lite helseproblemer på den tiden forteller Reidun Steenfeldt Foss, som bodde i Ski utenfor Oslo.  Wenche Foss hadde også en Malteser som kosehund.Reidun Steenfeldt Foss sine Maltesere var små, og ga små og få valper i kullene.Svenskene hadde større hunder på denne tiden enn hva de hadde her i landet.Det var ikke vanlig at de brukte papiljotter den gangen, kun rett før en utstilling når hunden var nybadet for ikke å bli skitten igjen.

På 1970 tallet kom det også til en oppdretter i Trondheim, Liv og Ole Solhaug, som kjøpte inn hunder fra Sverige, og senere på 90 tallet fra kennel Mannsown i England, og etterhvert ble det flere oppdrettere i Norge, Kennel Foursome /Ingela Gram som holdt til i Oslo, og driver fortsatt på med rasen i USA, og er også en kjent dommer på rasen. Zingotrix’Kennel og, Kennel Silk’n Style, startet opp sist på 80 tallet med rasen, og holder fortsatt på med rasen idag, Silver Glow hadde oppdrett først på 90 tallet, Bitteliten Kennel, og Chachadi, startet opp på 90 tallet, og holder fortsatt på med oppdrett på rasen.Og flere nye oppdrettere har kommet til i det nye århundre .De fleste av hundene ble tidligere importert fra Sverige, men også noe import fra England.På 1980 tallet ble det en fornyet interesse for rasen, og det kom flere oppdretter og utstillere til. Flere av disse er fremdeles aktive idag.

Rasen vokste sakte men sikkert, og flere importer kom til også.I dag ser vi stor interesse for rasen i Norge!Avlsarbeidet både i Norge og hjemlandet Italia har basert seg på bredde i avlsbasen, og har vært preget av samarbeide med andre land. Fra starten her i Norden var det mye import fra England, men etter at grensene ble åpnet ble det lettere å importere fra andre land, også fra USA.

Disse hundene som ble importert har spilt en betydelig rolle for vårt avlsarbeidet. Uten disse hadde vi ikke hatt en slik bredde i avlsmaterialet som vi har idag, og innavlen ville vært betydelig større om avlsbasen ikke hadde fått en jevn tilførsel av avlsdyr fra flere land