Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Malteser

 

 

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Malteser  Versjon 1  Gyldig  t.o.m  01.0

 

Innholdsfortegnelse

  • Innledning                       side4-6                                                                                                                     
  • Rasens populasjon        side 7-8
  • Helse                               side 9-13                                                
  1. Generelt
  2. Rasens historie
  3. Overordnet mål for rasen
  1. Populasjon
  2. Gjennomsnittlig kullstørrelse
  3. Bruk av avlsdyr
  4. Innavl
  5. Import
  6. Beskrivelse av langsiktige og kortsiktige mål.
  7. Prioritering og strategi for å nå målene
  1. Generell beskrivelse av helsen på rasen
  2. Forekomst av helseproblemer, sykdommer og /eller defekterPRA/KataraktAllergi/Atopi
  3. Tannhelse
  4. Patellaluksasjon /PL
  5.    3.3  Levershunt

3.4  Forekomst av reproduksjonsproblemer

  1. Beskrivelse av langsiktige og kortsiktige mål.

3.6  Prioritering og strategi for å nå målene

  • Atferd                                                                                               side 14
  1. Atferdsproblemer
  2. Mentalitet og Bruksegenskaper
  3.  Beskrivelse  av langsiktige og kortsiktige mål
  4. Prioritering og strategi for å nå målene

 

  • Eksteriør                                                                                   side 15

5.1 Eksteriørbedømmelser

  1. Overdrevne eksteriørtrekk
  2. Beskrivelse av langsiktige og kortsiktige mål.
  3. Prioritering og strategi for å nå målene

 

6 Oppsummering                                                                         side 16

6.1 Prioriteringer av kortsiktige og langsiktige mål.

6.2 Plan for videre arbeid i klubben

innledning

  • Generelt

Raseklubbens ansvar er å forvalte og utvikle rasen på best mulig måte.

Dette RAS dokumentet er et supplement til NKK’s Etiske grunnregler for avl og oppdrett , og NKK’s Avlsstategi skal være et verktøy som gjelder all avl på Malteser.

Det er oppdretternes valg av avlsdyr som er grunnleggende for rasens utvikling, og en god arvemessig variasjon er en forutsetning for rasens videreutvikling og fortsatte eksistens.

Avlen skal være målrettet, langsiktig og holdbar.

Altså at den ikke fører til svikt i helse, mentalitet eller fysisk funksjon, og man må sikre seg å opprettholde det genetiske mangfoldet.

Dette er et arbeide som den enkelte oppdretter har det fulle og hele ansvaret for.

  • Rasens historie

Den lille hvite Malteseren er den eldste av alle vestens miniatyrhunder, og regnes som italiensk. Men man mener å ha bevis for at den opprinnelig kom fra Asia, gjennom Midtøsten til Europa med nomadestammer.  Det er visse uenigheter om hvor den har sin opprinnelse etter at den kom til Europa, men middelhavslandene regnes som sannsynlig.

Det opprinnelige navnet var Cains Melitaeus.

I middelhavslandene har man har funnet den avbildet allerede på 900-tallet f.Kr.

Uansett fantes det slike små hvite hunder på flere av middelhavsøyene allerede på denne tiden. Disse hundene var nok sikkert forfedrene til malteseren slik de ser ut i dag.

De senere århundrer har malteseren vært en populær selskapshund i de mer elegante kretser.   Malteseren var en rase som hadde en høy stjerne hos overklassen. De har vært både malt av kunstnere som Rubens, Van Eyck og Goya, og omtalt i poesien.

De kunne også bli klippet som små løver, noe man kan se på malerier, slik som et kalkmaleri i Roskilde domkirke er et eksempel på.

 

Tidlige i rasens historie var Malteseren både kort og langhåret og hadde flere farger selv om den hvite var foretrukket. Den var også mye større enn den er i dag , på 1600 – 1700 tallet ble den avlet kraftig ned i størrelse.

 

Også i middelalderen var Malteseren veldig populær som selskapshund, og mange av av den tidens «knehunder» var varianter av Malteser.

Dette tror man er grunnen til at de har beholdt sitt særpreg helt frem til i dag.

Man hadde stor praktisk nytte av dem som varmekilder, og siden de var små kunne de bæres under klærne eller ha dem i sengen.

Adelen elsket å ha disse små, kjærlige, livlige, robuste og nydelige hvite hundene å “smykke seg med” som fang- og senge-varmere.

Dette er egenskaper Malteseren har med seg også i dag. De elsker nærkontakt med sine mennesker.

 

I 1830 malte Edwin Landseer et maleri som han kalte” The lion dog from Malta – last of his race”.

11 år senere ble hannen og tispen Cupido og Psyke importert til England fra Filippinene. Disse skulle egentlig være gaver til dronning Victoria, men da pelsene var i så dårlig forfatning etter sjøreisen ble de gitt til kapteinenes bror, en Mastiffoppdretter, som brukte dem i avl. De kaltes for Manilahunder, men var uten tvil slektninger til den Romersk -greske malteseren. Dronning Victoria fikk to Maltesere senere, avkom etter disse to Cupido og Psyke, og kalte dem Chico og Goliat.

Qupido og Psyke regnes å være grunnsteinen i det engelske oppdrettet av Malteser selv om det var andre maltesere i England også på denne tiden.

Med disse to fikk rasen et navn, og de ble klassifisert som Terriere først.

I 1904 ble de flyttet til miniatyr gruppen og fra og med nå ble hvit den eneste godkjente fargen. Men fortsatt ble fargede hunder akseptert på utstilling helt frem til 1913. Frem til nå hadde Malteseren vært både flekket, sort, sandfarget, lysbrun og hvit. Man innførte også en vektgrense på 8 punds.

 

Malteseren kom til Sverige rundt 1910, og i 1911 ble en tispe vist på Stockholmsutstillingen. Til Norge kom den noen år senere. Vi vet vel ikke sikkert når den første kom til landet, men først

På 1950 tallet ble de første Malteserne her i landet registrert i NKK.

 

Oddlaug Mangor var en av de som hadde Malteser på 50-tallet. Hun fikk denne tispen som gave av venner i Danmark, men her hadde de ikke mye oppdrett av Malteser, så det er mulig denne tispen opprinnelig kom fra et annet land. Denne ble ikke avlet på eller utstilt.

Hennes tantebarn Reidun Steenfeldt Foss, gift med en fetter av Wenche Foss, ble betatt av rasen, og kjøpte sin første Malteser på begynnelsen av 60 tallet, fra en oppdretter som holdt til på Lillehammer. Reidun Steenfeldt Foss er idag 89 år, og husker ikke lenger navnene på oppdrettere fra denne tiden, men er ellers klar.

Hun var ivrig utstiller på denne tiden og hadde flere hunder som hun stilte, bl.a. en hannhund ved navn Cito som ble INT. UCH i 1969.  Flere av de andre Malteserne hennes ble stilt til NUCH. Reidun Steenfeldt Foss hadde ikke kennelnavn, noe som ikke var så vanlig å ha på den tiden.

 

En annen oppdretter på denne tiden var fru Liman som holdt til på Rælingen, som da hadde drevet oppdrett i noen år.  Reidun Steenfeldt Foss kjøpte også en Malteser fra henne. De hadde svært lite helseproblemer på den tiden forteller Reidun Steenfeldt Foss, som bodde i Ski utenfor Oslo.  Wenche Foss hadde også en Malteser som kosehund.

Reidun Steenfeldt Foss sine Maltesere var små, og ga små og få valper i kullene.

Svenskene hadde større hunder på denne tiden enn hva de hadde her i landet.

Det var ikke vanlig at de brukte papiljotter den gangen, kun rett før en utstilling når hunden var nybadet for ikke å bli skitten igjen.

 

På 1970 tallet kom det også til en oppdretter i Trondheim, Liv og Ole Solhaug, som kjøpte inn hunder fra Sverige, og senere på 90 tallet fra kennel Mannsown i England, og etterhvert ble det flere oppdrettere i Norge, Kennel Foursome /Ingela Gram som holdt til i Oslo, og driver fortsatt på med rasen i USA, og er også en kjent dommer på rasen.

Zingotrix’Kennel og, Kennel Silk’n Style, startet opp sist på 80 tallet med rasen, og holder fortsatt på med rasen idag, Silver Glow hadde oppdrett først på 90 tallet, Bitteliten Kennel, og Chachadi, startet opp på 90 tallet, og holder fortsatt på med oppdrett på rasen.

Og flere nye oppdrettere har kommet til i det nye århundret .

 

 

De fleste av hundene ble tidligere importert fra Sverige, men også noe import fra England.

 

På 1980 tallet ble det en fornyet interesse for rasen, og det kom flere oppdretter og utstillere til. Flere av disse er fremdeles aktive idag.

Rasen vokste sakte men sikkert, og flere importer kom til også.

I dag ser vi stor interesse for rasen i Norge!

 

Avlsarbeidet både i Norge og hjemlandet Italia har basert seg på bredde i avlsbasen, og har vært preget av samarbeide med andre land.

Fra starten her i Norden var det mye import fra England, men etter at grensene ble åpnet ble det lettere å importere fra andre land, også fra USA. Disse hundene som ble importert har spilt en betydelig rolle for vårt avlsarbeidet. Uten disse hadde vi ikke hatt en slik bredde i avlsmaterialet som vi har idag, og innavlen ville vært betydelig større om avlsbasen ikke hadde fått en jevn tilførsel av avlsdyr fra flere land.

 

 

  • Overordnet mål for rasen    

 

  1. Vi ønsker å avle frem rase typiske , friske hunder, med godt gemytt, så langt opp mot rasestandard som mulig .
  • Rasens Populasjon

 

 

  • Populasjonsstørrelse

Det er registrert 292 Norsk fødte Maltesere fra 2000-2012. Av dette er 154 Tisper og 138 hanhunder. I Norge i dag finnes det nok et antall mellom 500 -600 Maltesere

 

  • Gjennomsnittlig kullstørrelse

 

Gjennomsnittet på kullene, ligger på 2-3 valper.

Det blir også født en del valper som ikke blir registrert, men dette har vi ikke noe tall på.

.

 

2.3 Bruk av avlsdyr

Matadoravl  betyr gjentatt bruk av samme hund. Dette skjer som regel på grunn av at en hanhund er populær og som regel høyt premiert på utstilling ,  og at han også har gitt veldig fine avkom .

Konsekvensen av dette er at mange hunder i neste generasjon er i slekt med hverandre, og dette kan være med på å øke faren for innavl i en rase .

NKK anbefaler at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i en 5 års periode .   For vår rase som er så liten ,   og så få registrerte i løpet av en 5 års periode , må vi nok regne med registreringstallene i Norden , da dette er en liten rase også i Skandinavia .

Men i dag har vi et bredt avls materiale på hanhunder, så ingen trenger å drive Matadoravl.

Ta kontakt med avlsrådet , hvis du trenger hjelp og anbefalinger ved bruk av hanhunder

 

2.4 Innavl 

Antall kull pr år fra 2000-2012, med innavlsgrad 0 – 21.88 %

 

Gjennomsnittene på innavlsgraden har gått mye ned de 3 siste årene, og dette skyldes nok i hovedsak mange innkjøpte hunder fra utlandet, så det er et bredt avls materiale på rasen i

Norge i dag, av totalt 19 registrerte kull i 2012, ligger 9 kull på 0 i innavls % og kun 2 kull på over 2,9 %. Dette er vi meget fornøyd med, og håper at det fortsetter sånn.

Målet vårt er å prøve å holde innavlsgraden under 4 %.

2.4    Import

I en periode fra 2000-2012, er det importert 78 hunder, i hovedsak fra Sverige, men også fra land som, England, Italia, Belgia, Nederland, Ungarn, Tyskland, USA, Polen & Slovenia.

Det er tatt inn 44 tisper og 34 hanhunder.

2.5 Langsiktige og kortsiktige mål.

Ha et bredt avlsmateriale, lav innavlsgrad, å bruke kun sunne friske hunder i avl.

Spre kunnskap om avl og helse på rasen

2.6 Prioritering og strategi for å nå målene

.Oppfordre oppdrettere til å samarbeide , låne bort sine hanhunder , og holde innavlsgraden      under 4 %

 

  • Helse

 

  • Generell beskrivelse av helsen på rasen

 

Malteser er en sunn og frisk rase og har ingen rasespesifikke sykdommer, og pr i dag er det ingen registrering av sykdommer på rasen, men oppdrettere oppfordres til å årlig sjekke helsestatus på sine hunder, ved regelmessige veterinærbesøk og kun avle på sunne friske hunder.

Målet for all avl er å kunne avle frem sunne, friske og rasetypiske Maltesere.

  1. Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter
  2.  

Det største problemet er nok rinnende øyne, og her må vi passe på, å prøve å unngå å avle på de med sterke utbrudd av rinnende øyne. Tannstein er et stort problem, å årlig tannsjekk anbefales.

PL forekommer også på rasen.

Malteseren har ingen spesielle sykdommer for rasen.

Navlebrokk, lyskebrokk, og ulveklo kan dukke opp iblant

Et fåtall av hundene er øye lyste, men Katarakt er oppdaget, dog ikke arvelig katarakt.

 

3.3  Levershunt

Har forekommet på rasen.

Enkelte hunder og katter er født med en feilutviklet blodåre (såkalt intro- eller ekstrahepatisk shunt) i forbindelse med leveren. Næringsrikt blod fra tarmene går utenom leveren i stedet for gjennom leveren. Dette fører til at leveren ikke utvikler seg slik den skal og kroppen blir langsom forgiftet. Symptomene kan være bl.a. nedsatt vekst, kramper og endret / sykelig adferd. Tilstanden forverrer seg gradvis, og som regel er eneste effektive behandling en operasjon. Prinsippet bak operasjonen er at man stenger den blodåren som går utenom leveren og dermed tvinger blodet til å gå gjennom leveren. Dette er en krevende og komplisert operasjon.

     

PRA/Katarakt

.

Et fåtall av hundene er øye lyste, så pr i dag har vi kun en som er registrert med Katarakt.

Så alle oppfordres til å sjekke øyestatus på sine hunder, så vi kan kartlegge dette.

PL

Patella luksasjon har forekommet i rasen.

Oppdrettere oppfordres til å Patella sjekke sine avlsdyr.

Nå finnes det offentlig Patellaresultater på Dogweb fra høsten 2013, utført av egne NKK

godkjente veterinærer. Det vil gi oss mer informasjon om utbredelse etter hvert.

Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeinet beinet, på høyde

Med kneleddet. Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler Kneskålen skal ikke

Kunne skyves ut av patellafuren. Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger

Ligger stabilt på plass. Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer). Dette kan skje på

Innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt). Patellaluksasjon brukes også om den

Tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan forskyves til siden. Det vanligste er at

Kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak

Fra denne regelen.

Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne

Oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 3 grader, alt etter hvor store anatomiske

Avvik som foreligger.

Patellaluksasjon forekommer i de fleste miniatyr raser og klubben vil komme med anbefalinger her.

 

Medial patella luksasjon

Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder.

En kan klassifisere medial luksasjon i tre  grader:

Grad 0 – Normal

 

Grad 1 –    Patella ligger på plass, men kan lukseres  manuelt. Den glipper spontant tilbake til normalt leie.

 

Grad 2 – Patella lukseres lett manuelt eller spontant. Den er luksert mye av tiden, men kan reponeres.

 

Grad 3 – Patella er permanent luksert og kan ikke reponeres

Atopi/Allergi/Kløe

Kløe har forekommet, spesielt etter bad.

Vi skiller mellom Atopi, Fôrallergi og Kontaktallergi.

 

 

Atopi

Når hunden puster inn stoffer som den tidligere har dannet antikropper mot, oppstår en

Form for allergi som kalles atopi. Symptomene ved atopisk allergi kommer fremfor alt fra

Huden i form av kløe. Aller vanligst er at kløen oppstår i ansiktet, på bena, i armhulen og på

Potene.

I et fåtall tilfeller kan inn pustede allergener lede til symptomer fra luftveiene eller til

At bare huden i ørene rammes av kløen.

Stoffer som kan opptre som allergener ved atopi er ulike slags pollen, hus støv og

Husstøvmidd, soppsporer og dyr- og menneskeepitel (flass). Atopisk allergi opptrer oftest når

Hunden er mellom et og tre år gammel. Atopi er til en viss grad arvelig ettersom man har

Fastslått at dyr som rammes er genetisk disponert til å overreagere på ulike stoffer.

For å kunne stille diagnosen atopisk allergi må man gjøre en hudtest hos veterinæren.

 

 

Kontakt allergi

Kontaktallergi er en allergiskhudlidelse. Hunden får kontaktallergi ved at huden er i berøring med et eller flere stoffer som utløser en allergisk reaksjon. I de fleste tilfelle er de utløsende stoffer haptener, som ikke i seg selv er allergi fremkallende, men som binder seg til bestemte proteiner (bærerproteiner) i huden. På den måte starter en allergisk reaksjon. Symptomer er rødme og kløe, blæredannelser, mørk pigmentering fortykkelse av huden og eventuelt bakterieinfeksjon. Utvikles først i voksen alder. Listen viser noen av de stoffer som kan utløse kontaktallergi hos hunder.

• Benzo Kain, Antikløekremer og –salver

• Nikkel-sulfat, Metallegeringer

• Gummi-mix, Gummi, antioxidanter i fødevarer

• Epoxy Plast, lim, byggematerialer

 

• Butyl-fenol Lak, ferniss, antioxidanter, plastikk

• Thiokarbamater Gummi, mineralsk olie, soppmidler

• Formaldehyd Tekstiler, kosmetikk, lim, plastikk, konserveringsmidler

• Parfyme

• Primin Primula

• Tre-tjære Antiseptika, kosmetikk, isoleringsmateriale

• Nafthyl-mix

• Klor i vannet

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene. Hvis der skjer en bedring når man fjerner

Hunden fra det mistenkte stoff, tyder det på at hunden har kontaktallergi.

Dessuten kan man utføre en prøve hvor forskjellige kjente kontaktallergener påføres

Hundens hud.

Forallergi/matvareintoleranse kan oppstå like etter avvenning eller en gang i løpet av livet.

Matvareallergi mistenkes først og fremst dersom man ser symptomer før 6 mnd. alder eller dersom

Problemet oppstår for første gang etter 5-6 års alder. Men det kan som sagt oppstå når som helst i

Livet.

Kløe og slikking er hoved symptomet ved allergi. Huden er svekket pga allergien og en stadig

oppskraping av huden med klør eller tenner samt bløtgjøring ved slikking vil føre til at det utvikles

eksemer, hud-betennelser og ørebetennelser

Som en tommelfinger-regel kan man si at allergi ses på kroppens underside: på labber, på magen, i

armhulene, under halen/analt, på haken, på undersiden/innsiden av ørelappen og i øregangen evt

også rundt øynene. Ved fôrallergi/matvareintoleranse kan man også se oppkast, diare, økt antall

avføringer, økt gassdannelse (raping/promping) osv., men dette er ikke et konstant fenomen. Hos

hunder som kun har ørebetennelser er matvareallergi ikke uvanlig.

Hunder kan få umiddelbare reaksjoner (minutter til timer) etter inntak av det de ikke tåler eller en forsinket reaksjon timer til dager etter. I de fleste tilfeller ses økt kløe evt med påfølgende betennelse/eksem. Noen gang kan man se at hele hodet hovner opp eller at det utvikles vabler overhele kroppen. Dette kalles urtikaria eller nesleutslett.

Den allergiske reaksjonen ses først og fremst mot proteinene i maten (oftest animalske men også

vegetabilske). Melkeprodukter, storfekjøtt, svinekjøtt og kylling er de vanligste allergenene men også

egg, ulike kornsorter, vitaminer, tilsetningsstoffer osv. kan forårsake en allergi eller intoleransereaksjon.

Det kan derfor være vanskelig å finne ut av hva det er hunden/katten reagerer på.

Diagnosen stilles ved å gjøre en eliminasjonsdiett. Dette er fordi forallergi/imatvareintoleranse gir

akkurat de samme symptomene som atopi (allergi mot midd og pollen). Det er ikke mulig å skille de

to lidelsene fra hverandre ved å se på dyret, men alder ved første gangs utbrudd og enkelte

symptomer som f.eks. hyppig avføring og mye slikking rundt endetarmen vil forsterke mistanken om

at det foreligger en matvareallergi og ikke en atopi. Endel hunder har imidlertid begge deler og da

kan det være enda vanskeligere å finne ut av hva de reagerer på.

En eliminasjonsdiett gjøres som regel ved å sette hunden/katten på et spesialbehandlet (hydrolysert)

tørrfor i 8-10 uker.

Fòrallergi er nødvendigvis ikke arvelig.

Atopi og Allergi skyldes både arv og miljø. Nedarvingsmønsteret ved allergi hos hund er heller ikke

fullstendig klarlagt. Undersøkelser utført de senere år tyder imidlertid på en polygenetisk arvegang

(flere gener). En hund kan være litt arvelig disponert for å utvikle allergi, eller svært disponert for å

utvikle allergi. Miljøet er det som utløser allergien. En hund med høy arvelig disposisjon for å utvikle

allergi, behøver således ikke å utvikle allergi, og en hund med lav arvelig grad av disposisjon for

allergi kan utvikle allergi hvis den blir utsatt for allergenet i tilstrekkelig doser. Det er heller ikke mulig

å ta en blodprøve for å utelukke at en hund har allergi. Positive IgE utslag på tester forekommer hos

både dyr og mennesker uten at de har symptomer på allergi. Derfor er allergi alltid en klinisk

diagnose og kan ikke stilles ved hjelp av en test.

De fleste hunder med kløe etter vasking med Shampo har blitt kvitt symptomer når de er vasket med

Optima PH Shampo som ikke inneholder såpe. Shampoen har en PH verdi som gjør at sopp og

bakterier ikke trives i huden. Noen hunder igjen har blitt symptomfrie når de ikke bruker balsam i

pelsen. Og i hvert fall bland 1/10 samme hvilken Shampo /balsam du bruker.

Vi vet at enkelte hunder i rasen kan ha en sensitiv hud og reagerer på enkelte shampoer og balsam. Det er svært viktig å skylle Shampo og

balsamrester helt ut av pelsen og tørke pelsen godt. Bruk ikke blekeshampoer og konsentrert

shampo, da det tørker ut huden. Mange skyller pelsen i eddikvann etter vask for å nøytralisere

såperestene i pelsen med gode resultater.

40 % av hunder med kløe og tørr hud blir bedre med Omega3 fettsyrer som Dr. Badackys fiskeolje i

flg forskning. Noen setter huden inn med olje for å motvirke tørrhet og sensibel hud.

Hudproblem hos hund har økt veldig de senere år i alle raser, og det spekuleres i om den maten

drektige hunder spiser er for steril og i liten grad inneholder bakterier osv. som utvikler

motstandskraften hos valpene i fosterlivet. Studier har vist at hvis tispene ble foret med annen matmiddagsrester, oljer, yoghurt og lignende i tillegg så sank forekomsten av allergi og hudproblemer hos avkommet. Dette er en enkel praktisk ting oppdrettere kan gjøre for å redusere forekomsten.

 

Hunder med atopi bør ikke brukes i avl. Hund med

kontakt allergi/for allergi kan brukes i avl med forsiktighet. En avlshund som har gitt avkom med kløe

og allergi i to forskjellige kombinasjoner bør tas ut av avl.

              

Tannhelse

Tannproblemer er et av de største helseproblemene for hunder. Problemene blir som regel større

med alderen. Betennelse i munnen og tannkjøttet er smertefullt og kan påvirke andre organer i

kroppen som lever, nyrer og hjerte. Det å gå med kronisk smerte og betennelse senker livskvaliteten

for hunden betraktelig.

4 av 5 norske hunder har tannsykdommer ved 2-3 års alder. Spesielt er miniatyrhunder mer utsatt

for tannsteinsproblemer og tannkjøttbetennelser. Den vanligste metode for å oppdage sykdom i

munnhulen er dårlig ånde. Betent tannkjøtt kan gi smerter i munn og tenner som kan gi    symptomer

som sikkel og gniing av hodet/kjeven mot underlag, vanskeligheter med å spise.

Tannkjøttbetennelse kan utvikle seg til Periondotitt som er en betennelse rundt tannens feste som er

vanligere hos hunder over 6 år hvis de ikke får regelmessig tannstell.

Betennelser i munnhulen kan gi blodforgiftning og hjerteproblemer i de alvorligste tilfellene.

Forebygging: Jevnlig tannpuss, og fjerning av tannstein og løse tenner hos veterinær.

 

  1. Forekomst av reproduksjonsproblemer
  2.  

Det har vært foretatt endel keisersnitt i rasen.

 

Man kan teste for Herpes. Herpes kan gi små kull, fosterdød og valper som dør de første 3 ukene.

Som en sikkerhetsforanstaltning anbefales å vaksinere tispen rett etter parring og rett før fødsel.

Konferer veterinær.

 

3.5    Langsiktige og kortsiktige mål

Målet for all avl er å kunne avle frem sunne og friske Maltesere.

3.6     Prioritering og strategi for å nå målene

Ta en regelmessig  helsesjekk på alle avlsdyr, og avle på sunne rasetypiske hunder med godt gemytt.

Og forholde seg til klubbens avls anbefalinger .

 

 

 

  1. Atferd

4.1  Atferdsproblemer

Malteseren er en glad hund, og glad i folk, men må også sosialiseres, og også lære seg grenser, det er fort gjort å skjemme de bort, når de er små og søte. Men lær de hva de har lov til å ikke lov til, så fort de skjønner hva du mener.  Malteseren er en klok rase så de lærer ting fort.

.

 

4.2  Mentalitet og bruks egenskaper

Malteseren er livlig, hengiven, meget rolig og intelligent.

Den er en flott selskapshund, og er en utmerket familiehund ,  pelsen er ingen hindring , da de fleste velger å klippe den kort .

Den er også en meget flott rase i utstillingsringen, med den flotte lange pelsen ,  dette krever en del jobb.

 

4.3  Langsiktige og kortsiktige mål

Målet er å avle frem rasetypiske hunder med godt gemytt

4.4  Prioritering og strategi for å nå målene 

Oppforde oppdrettere til å avle på glade, livlige hunder med et godt temperamang

  • Eksteriør
  • Eksteriørbedømmelser

I Norge er det et fåtall av rasen som blir utstilt, hovedsak mellom 20-40 hunder i året.

Med forholdsvis høy standard. Pelskvalitet, farge og pigment er bra, men alt kan bli bedre. Haler og haleføring, er ting vi kan forbedre. Da mange har alt for flate haler .  Og man bør ikke tupere haler for å skjule feil / eller for å få høyere hale . De bør heller ikke bli for små, og ikke for korte i kroppen .

 

  • Overdrevne eksteriørtrekk

For lang pels, kan gi dårlige bevegelser og de kan snuble i sin egen pelsen .

 

  1. Langsiktige og kortsiktige mål

Rasen i Norge i dag, fremstår som en glad og livlig hund,  i størrelse  må de ikke bli hverken for små eller for  store , vi må også prøve å forbedre hale og haleføring .Avle frem hunder med godt pigment og god pelskvalitet

 

5.4    Prioriteringer og strategi for å nå målene  

Oppfordre oppdrettere til å avle frem sunne friske og rasetypiske hunder

6    Oppsummering   

6.1   Langsiktige og kortsiktige mål

Vi vil fortsette å avle sunne friske hunder, med godt gemytt ,  og så langt opp mot standard som mulig, i størrelse må de ikke bli hverken for små eller for  store , vi må også prøve å forbedre hale og haleføring .Avle frem hunder med godt pigment og god pelskvalitet

 

6.2    Plan for videre arbeid i klubben

Norsk Malteser Klubb, ble  stiftet 13 April 2014, vi vil utarbeide en avlsplan for rasen, og gi hjelp og videreformidle kunnskap om rasen, via vår webside, facebook gruppe, treff, møter, foredrag osv.

Gjennomføre helseundersøkelse på rasen i 2015/2016

Vi vil også lage et nytt dommerkompendium.

Klubben vil prøve å få med alle som driver avl og har Malteser i Norge, også ned klipte familiehunder er velkommen i klubben.

• 

.     Gjennomføre helseundersøkelse på rasen i 2015/2016 Vi vil også lage et nytt dommerkompendium. Klubben vil prøve å få med alle som driver avl og har Malteser i Norge, også ned klipte familiehunder er velkommen i klubben RAS-bilde 2